Landslinjen Ur og instrumentmaker på Kongsberg videregående skole er Norges eneste i sitt slag, og står dermed i en særstilling fordi det er et verneverdig fag.
UTDANNING // KARRIERE OG YRKESVALG
Tekst Ann-Magrit Berge
Skolen har mulighet til å ta opp til 15 elever hvert år, men vanligvis er opptaket 8 til 12. Av et kull på 10 er det ofte slik at etter Vg2 fortsetter 50 prosent i faget mens 50 prosent vil gjøre noe annet, selv om utsiktene til jobb etter endt utdanning er meget gode. Etter utdanning Vg2 Ur og instrumentmaker kan du bli urmaker, storurmaker som jobber med bord/vegg/gulv- og tårnur, eller optroniker som jobber med instrumenter knyttet til lys, linser og sliping/ kalibrering av disse, som kikkerter, landmålerutstyr, målobjektiv, laserlinser og mikroskoper.
Fra hele landet
– Elevene kommer fra hele landet, søkningen går gjennom fagopplæringen i Buskerud fylke og bare kvalifiserte søkere tas opp. Elevene tar vanligvis Vg1 Design og håndverk, Teknisk industriell produksjon (TIP) eller Elektro. Elever fra disse linjene kan søke seg til Vg2 – Ur og instrumentmakerlinjen på Kongsberg videregående skole. Her er det yrkesfaglig fordypning, og man er ute i bedrift to uker på høsten og tre på våren. Etter gjennomført Vg2 med avsluttende eksamen hos oss kan elevene enten bli lærlinger i to år eller gå videre til påbygg. Noen velger å komme tilbake til faget og ta lærlingperioden etter at de har gjennomført studiepåbygg. Den avsluttende svenneprøven blir avlagt i prøvelokalene her på Kongsberg, sier kontaktlærer/faglærer Bjørn A. Nordahl.
Skummer fløten
– Muligheten for å få lærlingeplass er god på landsbasis, men sjelden sentralt på Østlandet. Slik har det alltid vært innen urmakerfaget. De store urmakerne i sentrale strøk skummer fløten, de lar utdanningen/læretiden gå ute i distriktene og mindre byer. Når de unge har bestått svenneprøven får de ofte tilbud om jobb med høyere lønn i Oslo og omegn. Å ha en lærling, særlig første året hvor vedkommende ikke produserer så mye for bedriften, kan være vanskelig når de generelle kostnadene i Oslo-regionen er så høye. Men vi har hatt lærlinger i Stavanger, på Vestlandet, Trøndelag, Nordland og Troms. I Buskerud har vi hatt flere lærlinger i Drammen og Kongsberg, de har sett nytten av lærlinger og ønsker å videreføre faget.
Liten søkning
– Etterspørselen både nasjonalt og internasjonalt er større enn antall nyutdannede urmakere, så det er trist hvis søkningen blir så liten at vi ikke klarer å beholde denne utdannelsen i det offentlige tilbudet i videregående. Skjer det må ungdommene til utlandet for å utdanne seg. Vi må prøve å ta vare på det vi har. Siden vi er en landslinje er vi finansiert direkte av staten, ikke fylkesbasert som resten av den videregående skolen, sier Bjørn A. Nordahl.