STORTRIVES PÅ NORSK RESTAURANTSKOLE

Vi snakket med to entusiastiske elever ved Norsk Restaurantskole i Oslo, som stortrives selv under korona. Begge har fremtidsplanene på plass og ser frem til å jobbe i en trivelig bransje.
Foto: Norsk Restaurantskole. Richard-Xiros-Rosnes-Mie-Høgli
Tekst Gunn Iren Kleppe
– Vi er en veldig bransjerelatert skole, forteller Rolf E. Wenstad, daglig leder og rektor ved Norsk Restaurantskole i Oslo. – Så prøver vi så langt som mulig å integrere fellesfagene inn mot programfagene, fortsetter han, slik at det blir faglig relevant med for eksempel matte som de får bruk for i jobben. – Det har jo i en årrekke vært mangel på kokker og enda mer på servitører, folk som virkelig kan faget. Det er fremdeles skrikende behov for dyktige mennesker, opplyser rektor. – Du trenger ikke å være flink til å lage mat men å ha lyst til å bli flink til å lage mat. En viss interesse er et godt utgangspunkt, sier han til potensielle søkere.

Dette sier elevene

– Siden jeg var liten har jeg alltid hatt lyst å drive med mat, forteller Mie Høgli Lie (VG1 restaurant- og matfag), som liker å lage kaker og å få nye utfordringer. Hun har vokst opp i bransjen, med en far som er kokk og restauranteier. Richard Xiros Rosnes (VG2 kokk- og servitørfag) har også vokst opp i bransjen. Allerede da han var 13 begynte han i oppvasken og som kjøkkenhjelp der faren jobbet. Han har også jobbet litt hos moren, som driver leirsted. Mie liker studieopplegget. Hun er ikke så glad i «sittefag», og liker heller å snakke engelsk på kjøkkenet. – Det har vært ganske mye praktiske ting og ikke så mye teori. Det gjør skolen litt annerledes fra andre skoler, sier hun fornøyd. Elevene er jevnlig på utplassering: fire utplasseringer på to uker hver i VG1, og hver fredag i VG2. – Du får mye hjelp til å finne en plass som passer for deg. De fant et sted som passer veldig bra for meg, forteller Mie, som endte opp med å jobbe der.

Tett samhold

Richard liker at skolen er ganske liten: – Det er tett samhold mellom elever og lærere. Det er veldig lett å få hjelp og spørre om det, forteller han. – Det er ganske positivt at vi er såpass få. Det var ganske deilig å komme til en skole der du alltid får den hjelpen du trenger, samstemmer Mie. Begge synes det er en fin skole der alle er kjempehyggelige. Elevene har lunsj sammen og er sosiale på tvers av klassetrinn. Også under korona holder de på det sosiale. Og de tre dagene i uken de er hjemme, sørger lærerne for en strukturert skoledag. – Jeg er veldig fornøyd med det opplegget sånn som nå, sier Richard. – Lærerne er veldig flinke både til å legge opp både praktisk og teoretisk, synes Mie. For henne er det morsomste å være på kjøkkenet og lage mat. – Å få litt utfordringer på kjøkkenet er veldig gøy, synes hun. – Jeg hadde et helt halvår uten korona i VG1. I en normal hverdag er det veldig mye vi gjør med andre arrangementer. Jeg synes det er veldig gøy, sier Richard, som har vært med på både NM i ost og sider, men som også trives på kjøkkenet og liker utfordringer. Det han liker minst er det teoretiske: – Jeg er ikke så god på å konsentrere meg. Men der er lærerne veldig flinke hvis du trenger det, sier han.

Hva med fremtidsplaner?

– Jeg har valgt å først ta utdanning som kokk og videreutdanne meg etterpå som konditor. Akkurat det er etterlengtet i bransjen. Det er ikke så mange som har den utdanningen, svarer Mie, som ser frem til å ha det gøy i jobben og møte nye folk. – Jeg har jo to drømmer: Den ene er å være med i Bocuse d’Or, VM i kokkekunst. Den andre er å komme høyt i Michelinguiden, forteller Richard, som gjerne vil åpne restaurant når han blir eldre. – Hvem passer det for? – Hvis du vil ha det gøy og møte nye mennesker på en litt annerledes måte. Og hvis du er villig til å lære, du lærer mye på kort tid, svarer Mie. – Har du lyst til noe litt annerledes enn å sitte bak en skrivepult i 40 år, og komme deg ut og ha det gøy, tror Richard det passer for deg. – Hvis du har tenkt å søke, vil jeg anbefale Norsk Restaurantskole, den er såpass nær bransjen. Vi er såpass tett med alt av arrangementer og praksis og muligheter, det er en gullgruve. Det er fantastiske muligheter, sier han. – Vi er heldige, avslutter Mie.