Matbransjen trenger stadig flere fagfolk. Fagbrev gir nyttig kompetanse, både til yrkesfag og eventuell videre utdanning. Som lærling i TINE får du god innsikt i alle deler av produksjonen og et godt grunnlag for en karriere i matindustrien.
KARRIERE OG YRKESFAG
Tekst Gunn Iren Kleppe
– Lærlinger er kjempeviktig for oss. Det å få tak i gode fagfolk gjør vi gjerne ved å ta inn lærlinger selv, forteller personal- og HMS-leder ved TINE Brumunddal, Roger Løberg.
Her kommer nesten 100 % av rekrutteringen fra egne lærlinger.
– Yrkesfag blir bare mer og mer viktig. Vi ser mange som tar høyere utdanning og får ikke jobb. Det å begynne med yrkesutdanning er veldig bra. TINE trenger gode fagfolk for at vi skal kunne produsere trygg mat, og hvis man vil studere videre til ingeniører er det bra å ha litt praksis først, slik at man kan knytte teori og praksis.
– Matbransjen som helhet trenger fagfolk. Det å ha fagkompetanse i produksjon er helt avgjørende for å vinne fremtiden, understreker han.
– Den største utfordringen for matfag er at det er alt for få kandidater som velger den retningen. Bransjen må by på seg selv, mener Løberg. En annen utfordring er foreldrenes holdninger. Løberg håper foreldre vil forstå at det kan være positivt om ungdom får fagbrev. Med fagbrev følger gjerne fast jobb og man tjener godt.
– TINE ansetter mange med Mastergrad og ingeniører, men skal du begynne et sted så er det fornuftig å begynne med fagbrev.
AVANSERT ANLEGG
TINE er et stort konsern med 31 meierier rundt om i Norge, noe som gir muligheter over hele landet. Konsernet rommer mange forskjellige fag, men i Brumunddal tar TINE lærlinger i automasjon, produksjonsteknologi og matfag. Anlegget har også hatt yrkessjåførlærling. Av folk som har vært innom TINE-systemet, er det mange som kommer tilbake senere, for eksempel i høyere stilling. Løberg kaller det avanserte Brumunddal-
anlegget ”juvelen” i TINE. Han tror det er vanskelig å forestille seg hvor omfattende og avansert teknologi, maskiner og prosesser som er i meieriet om man ikke har vært inne og sett. Flere lærere som har vært innom har vært overrasket hvor spennende produksjonen
egentlig er.
– Vi har hatt folk som kommer fra oljen som jobber her, de sier det er like avansert som en
oljeplattform. Det er en veldig spennende
bedrift.
OPPLÆRINGEN
Anlegget er knyttet opp mot Matbransjens opplæringskontor i Hedmark og Oppland, som kvalitetssikrer opplæringen. Samarbeidet med opplæringskontoret er både godt og viktig. TINE har system på opplæringen og lærlinger får forskjellige kurs for å lære å produsere trygg mat. Målet er at de skal lære mest mulig. Lærlingene får være med fra A til Å og er innom alle avdelinger. Slik får de forståelse av hva som skjer i alle ledd og viktigheten av det de gjør.
– De får enorm innsikt i hvordan bedriften drives. Det er en kjempeballast. Etter to år så har de så mye kunnskap, at vi kan nesten ikke gjøre annet enn å ansette dem, humrer Løberg.
– Det er viktig med gode fagfolk med bred kompetanse og god forståelse, som skjønner helheten. Å få ut gode fagfolk er det viktigste.
– Vi er litt opptatt av at de skal ha mest mulig med i bagasjen. Vi oppfordrer sterkt til at lærlingene skal være i utlandet tre måneder av læretiden, fortsetter han.
Deres lærlinger har vært i Tyskland, Østerrike, Spania og på Sardinia gjennom ERASMUS-
programmet. Det Internasjonale servicekontoret i Hedmark og Oppland ordner opplegget rundt, inkludert språkskole, arbeidspraksis og et sted å bo.
– Vi får veldig gode tilbakemeldinger. Jeg tror de vokser mye på det.
FIKK VELGE SELV
Kenneth Jakobsen er tidligere lærling ved TINE Brumunddal. Han studerer nå til maskiningeniør ved NTNU Gjøvik. Han var lærling mellom 2013 og 2015. Første året på videregående tok han TIP, deretter VG2 Industriteknologi. Som lærling var han innom mange avdelinger.
– Jeg har vært med på alt. Vi ble sendt rundt på hele fabrikken, først for å bli kjent og finne ut hvem man skal henvende seg til. Det var en grei måte å starte på, synes han.
Etter at han hadde fått opplæring i alle avdelinger fikk han selv velge hvor han skulle gjennomføre fagprøven. Han valgte tørkeavdelingen. Her skulle han styre hele produksjonen av tørrmelk og være med service på maskiner, ventiler, pumper, motorer, ”alt som er”.
– Det er veldig mye maskiner og rør og ventiler og pumper. Det er mye mer avansert enn man kanskje ser for seg. Det var litt skremmende i starten, de første ukene. Meieri er ganske avansert, det er mye man skal lære. Men du kommer fort inn i det, forsikrer han.
– Det jeg trodde ville bli mest utfordrende var aldersforskjellen. Jeg var bare 17, men følte at jeg glidde ganske bra inn i miljøet. Jeg stortrivdes. Jeg ble godt kjent med alle og jeg ble godt tatt imot. Det var ikke noe problem. Det hele begynte med utplassering i bedrift på VG2. Han hadde to perioder ute, blant annet hos TINE Brumunddal.
– Jeg fant ut at matbransjen var en plass jeg hadde lyst å jobbe i. Det ble til at jeg søkte i TINE, der fikk jeg læreplass.
PRAKTISK ERFARING LØNNER SEG
Jakobsen er tilbake i feriene mens han studerer, både som sommervikar og i høytidene når det er ekstra mye å gjøre. Planen fremover nå er å fullføre skolen.
– Jeg er akkurat ferdig med første året. Jeg har igjen to år til. Etter det, får jeg ta det som kommer. Jeg ønsker å sikre meg en god
utdanning mens jeg ennå er ung.
– Ta muligheten, dra på utplassering og se hvordan det er, er hans råd til andre unge.
– Du må være interessert i å lære. Du må vise litt initiativ, spørre, prøve deg fram, anbefaler han nye lærlinger. 14 uker av læretiden tilbrakte han i bedrift i Tyskland.
– Jeg syntes det var noe av det beste av hele lærlingetiden.
– Jeg angrer ikke i det hele tatt at jeg valgte yrkesfag og ble lærling. Jeg ser at jeg ligger noen skritt foran de som har allmennfag. Jeg har praktisk erfaring. Det lønner seg å ha prøvd seg litt, mener Jakobsen. Av de 69 som begynte i klassen er det kun tre som har vært lærling og gått den såkalte Y-veien.
– Da klarer du å koble ting på skolen, det er enklere når du har sett ting i praksis i motsetning til de som har sittet på skolebenken helt til nå.