Det er ikke så enkelt å peke på ett bestemt yrke som det typiske fremtidsyrket.
Men undersøkelser som er gjort om dette, peker i retning av yrkesfag.
Tekst Jørn Wad
Det er ikke så enkelt å peke på ett bestemt yrke som det typiske fremtidsyrket. Men undersøkelser som er gjort om dette, peker i retning av yrkesfag. Altså et fag der du har en nærhet med den fremtidige yrkestittelen din. Lange akademiske blandingsutdannelser man så mye av tidligere, for eksempel min utdannelse som er satt sammen av ulike humaniora- og samfunnsvitenskapelige fag, blir det mindre av i fremtiden fordi etterspørselen ikke er så stor.
Det er Trond Blindheim, som er dosent hos Høgskolen Kristiania som forteller dette. Han er forbauset over at universitets- og høyskolesystemet har rundet 300.000 studenter, mens fag- og yrkesutdannelser har godt under 20 000 studenter. Jeg tror det er lurt å satse på en utdanning som er bransje- og yrkesnær hvor man vet hva man blir når man er ferdig med utdanningen. De som begynner på en lang utdannelse innen humaniora og samfunnsfag i dag, går en mer usikker fremtid i møte, og står i fare for å få problemer med å finne relevant arbeid, sier han ettertenksomt.
Yrkesfagene
Hva mener du egentlig med det?
-Altså, dersom du tar en utdannelse som rørlegger, så er det nettopp rørlegger du har bestemt deg for å bli. Det samme kan sies om en rekke yrker, for eksempel sykepleiere, politi, elektriker, lærer, tannlege, agronom, lege, arkitekt, etc. Man får en konkret yrkesidentitet sammen med utdannelsen. Mens de som satser på humaniora og eller samfunnsfag i en eller annen blanding, alt etter det man måtte finne interessant, slik som jeg gjorde i sin tid, vil vet ikke helt hva de ender opp som når det gjelder yrke.
-Er du i opposisjon med disse standpunktene, eller er det i ferd med å bli anerkjent?
-Universitetsmiljøene er nok litt hårsåre når det gjelder dette synspunktet. Men det finnes undersøkelser som viser at jeg langt på vei har rett. Det er nok mange flere enn meg som har kommet til denne konklusjonen. For eksempel er ekspertene på «begge sider» i arbeidslivet helt enige om at yrkesfagutdanning er viktig, forteller Blindheim.
Stadig mer
-Men er det trygt? Vil ikke markedet bli mettet?
-Samtlige undersøkelser jeg har sett, peker i samme retning: Nemlig at det vil bli et økende behov for kompetente mennesker innenfor yrkesfagene. Ikke bare bygge- og anleggsfag, men også ingeniører, helsefagarbeidere og andre. Igjen har vi dette: De yrkene der man forbereder seg for et spesifikt arbeid, gir størst trygghet i fremtiden. Rett og slett fordi det kommer til å bli behov for stadig flere med slik kompetanse.
-Men tenk om man velger feil, eller vil videre?
-La meg ta det siste først: fra Kunnkapsdepartementet er opptatt av at det skal være større fleksibilitet i utdanningene, dvs. at man skal kunne starte med en yrkesfagutdanning, og gå hele veien videre frem til en mastergrad og doktorgrad, for den saks skyld. Det kommer i alle fall ikke til å være noe problem å videreutdanne seg. Har du først en yrkesutdannelse, er det i grunnen ingen grenser for hvor høyt du kan komme i utdannelsesnivå, forklarer Blindheim.
-Men så var det den som velger feil?
-Ja, det er alltid noen som velger feil, men der har jo yrkesfagene heldigvis løsninger som innebærer at du kan gå omskolere deg voksenlærling eller tilleggsutdanning. Selv begynte jeg på en yrkesutdanning som tømrer, men hoppet av rett før jeg tok fagbrevet og begynte å studere samfunnspolitikk i stedet. Men jeg angrer overhodet ikke på at jeg prøvde et yrkesfag. Det er mye å lære, praktiske ferdigheter kan man ikke får for mye av, smiler Blindheim.
Endringer
-Tror du at vi står overfor et skifte i utdannelse i befolkningen?
– Det er i hvert fall mye fokus på at det er både lurt og lønnsomt å satse på en yrkesutdanning. Når avisene publiserer de såkalte ‘Ti-på-topp-yrkene’, er det som regel de praktiske yrkesutdanningene som topper listene. Det tror jeg at flere og flere utdanningssøkende og foreldre får med seg.
Kanskje det fører til at de utdanningssøkende velger mer variert enn før, at flere velger yrkesutdannelser og fagutdannelser. Vi har en rekke tekniske utdannelser som er inne i en spennende utvikling, og for all det: universitetene og høyskolene snakker stadig oftere om at studiene deres er praksisnære. Så det skjer mye positivt. Men jeg er ganske overbevist om at yrkesfagene er på fremmarsj. Både utdanningspolitikere og arbeidslivet er opptatt av det. Det kommer forhåpentligvis til å skje på bekostning av de mer usikre blandingsutdannelsene som jeg var inne på. Du står ikke akkurat fremst i rekken på fremtidens arbeidsmarkedet hvis du har en middelmådig masterutdannelse i litteraturvitenskap eller teatervitenskap, med støttefag i idehistorie og sosiologi. Sånn er det bare. Man bør ikke lenger bare velge utdanning ut fra hva man synes er interessant og spennende der og da. Det er alltid lurt å ta en titt på arbeidsmarkedet før man bestemmer seg. Det er mye usikkerhet når unge mennesker velger utdanning, men en ting er jeg sikker på, og det er at dersom du velger en yrkesutdannelse der du får en konkret yrkestittel og jobb som samsvarer med utdannelsen din, så kan du se fremtiden lyst i møte.