Mulighetene er mange innen maritime yrkesfag. Det er en fremtidsrettet bransje i stor endring, preget av teknologisk nyvinning og omlegging til miljøvennlig drift.
Tekst Gunn Iren Kleppe
– Vi rekrutterer til fem forskjellige fag: motormann, matros, skipselektriker, kokk og servitør, forteller Oddmund Nystad, daglig leder ved Maritimt Kompetansesenter Sørøst-Norge (MKS) i Tønsberg, hvor de tar inn rundt 80 – 100 lærlinger totalt i året.
– Læretiden er 24 måneder eller to år. Lærlingene er utplassert på skip hvor de får opplæring i det faget de har valgt. De følger samme arbeidsrutiner som de andre på skipet, men har lærlingelønn, forklarer han.
Det er mange lærlingeplasser og hele 14 rederier tar inn lærlinger fra MKS. Og den store veksten i oppdrettsnæring og aquakultur har kompensert – og vel så det – for bortfallet i offshorenæringen, selv om det fremdeles finnes muligheter der.
Muligheter på sjø og land
Kontoret tar inn lærlinger fra to skoler, Færder Videregående skole i Tønsberg og Kvadraturen Videregående skole i Kristiansand samt Skoleskipet MS Gann. Når det gjelder kokk og servitør rekrutterer de fra skoler på hele Østlandet.
– Behovet for lærlinger har gått opp de siste årene, forteller Nystad, og selv om andelen jenter øker, ønsker bransjen seg flere.
– Hvis man ønsker å jobbe seg opp på båt, så er yrkesfag et godt valg. Cirka 80 % av maskinister og navigatører har fagopplæring i bunn, sier han.
Du stopper ikke opp med yrkesfag; du kan ta videre utdanning på høyskole eller universitet. Det er også muligheter for jobb på land senere, hos for eksempel Sjøfartsdirektoratet, klassifiseringsselskaper som DNV, utstyrsleverandører og verft eller som lærer ved maritime skoler.
Hvem passer det for
– Det er jo ikke for alle. Du må vite hva du skal gå til, sier Nystad.
Du er borte fra venner og familie i perioder, og du bør være åpen og innstilt på å møte mennesker fra mange kulturer.
– Jeg har inntrykk av at noe som appellerer er det samholdet man får når man blir kjent, det blir som en ekstra familie, sier kollega Susan Staines.
– Mange sier lønn betyr veldig mye, fortsetter hun, og betalte friperioder.
– Samtidig må man være klar over at det er ganske strengt hierarki på et skip, man må forholde seg til mye lover og regler. Og rusmidler er strengt forbudt om bord, påpeker Nystad.
Og alle må gjennomføre sikkerhetskurs som inkluderer røykdykking, brannslukking og førstehjelp. Videre kreves det helseattest fra sjømannslege og godkjent fargesyn for navigatører.
Bli med på det grønne skiftet
– I dag er det veldig høye krav til kompetanse for å jobbe på et skip, og det stilles strenge krav for å få læreplass. Det er færre ansatte på dagens skip og mye er datastyrt, forklarer Nystad.
For å bli maritim elektriker, for eksempel, er snittet veldig høyt. Skipselektrikere kan også jobbe på plattform eller på land med en liten tilleggsutdanning.
– Det er mange muligheter. Det er en spennende og god utdanning, slår han fast.
– Det kreves veldig mye fra de som skal inn i skipsfarten i dag, fortsetter Nystad, og viser til teknologiutviklingen med overgang til blant annet nye drivstofftyper, utvikling av autonome skip og undervannsteknologi.
– Maritim næring er inne i en spennende utvikling der dagens ungdom kan få være med på omstillingen til det grønne skiftet, og påvirke sin egen fremtid, påpeker han avslutningsvis.
