– De siste årene har jeg blitt mer og mer klar over folkehøgskolen som et viktig pusterom for ungdom som er ferdige med 13 år på skolen, sier Karl Johan Espenes, rådgiver på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana.
UTDANNING
Tekst Marit Asheim
– Dersom man skal starte rett på tunge studier etter videregående skal man være både forberedt og ha litt overskudd. Ved fullført bachelorgrad rett etter videregående har du hatt 16 år i strekk med både vurderinger, testing og krav. Det er uten tvil tøft, sier han.
Løft blikket mot mulighetene
– Min oppfordring til elevene blir derfor at de skal se gjennom alle mulighetene de har. Man må virkelig ikke starte rett på studier etter videregående. Noen bør jobbe litt, andre ønsker å reise, og noen vil for eksempel på folkehøgskole, sier Espenes.
Karriereveiledningen starter allerede i førsteklasse, mens den intensiveres i løpet av det siste året på videregående.
Personlighetsutvikling på folkehøgskole
– Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling. Man blir bedre kjent med seg selv i trygge omgivelser, sier Espenes.
– Jeg kaller det et pusterom, men også et år hvor elevene får bruke tid på sine egne interesser. At de på den måten i større grad får dyrke egne talenter, gjør nok også at de opplever å bli mer trygge på seg selv, sier han.
Å reise et stykke hjemmefra og møte andre miljøer mener han også er sunt.
Dyktige formidlere
Det er tidligere folkehøgskoleelever som har gitt Espenes tro på skoleslaget.
– For mange år siden hadde vi besøk av en student. Selv om han var i ferd med å fullføre sin masterutdanning, kunne han fortelle at det året som hadde gitt han mest var det året han gikk på folkehøgskole, forteller Espenes.
– Historien hans beit jeg meg fast i, og siden den gang har jeg fått øynene opp for folkehøgskolen, sier han.
– Det var rett og slett en skolelei gutt som fant igjen gnisten sin på folkehøgskolen!