For Rino Sivathas ble året på Sund folkehøgskole en viktig start på egen musikkutdanning. Etter to år på jazzlinja ved NTNU vet han at det er musikk han vil jobbe med.
Tekst/foto Marit Asheim
– Jeg har spilt trommer i korps siden jeg var åtte år, og har alltid vært interessert i musikk, forteller Rino Sivathas fra Molde. I hjembyen er det godt miljø for jazz, og det ble raskt også sjangeren han valgte. Musikklinja på videregående ble et naturlig valg, men veien videre var mer usikker.
– Vi var flere i klassen som spilte i band, og noen av de andre snakket om å søke folkehøgskole. Jazzlinja på Sund folkehøgskole er anerkjent, og jeg kjente litt til læreren der fra før siden han også kommer fra Molde. Vi var fire gutter fra musikklassen på videregående som søkte, og alle sammen kom inn. Det gjorde det tryggere å reise hjemmefra, sier han.
Stort utbytte
– Jeg lærte utrolig mye gjennom året på Sund! Det ble mye spilling og øving, og kanskje ikke så mye fri i løpet av året. Hovedfokuset mitt var musikk. Lærerne på jazzlinja er utrolig flinke, og blant de 17 elevene i klassen var det et høyt nivå, sier han.
Selv fire år senere spiller han fortsatt i band med flere han møtte på Sund.
– Vi hadde flere konserter i løpet av folkehøgskoleåret, og på våren skulle klassen planlegge vår egen turné. Vi reiste Norge rundt, og var både på Sørlandet, i Oslo, Bergen og på Hamar. I forkant skulle vi ordne alt på egenhånd, med alt fra booking av spillejobber til transport og logistikk. Vi måtte bli enige, samarbeide og dele oppgaver mellom oss, sier han.
– Den oppgaven var utrolig lærerik, og helt klart noe vi har nytte av i ettertid!
Et år uten karakterer var godt, men Rino understreker at det ikke var noe friår. For han ble folkehøgskolen mer et forberedelses år.
– Jeg opplevde Sund som et steg på veien mot en musikkutdanning. Vi hadde for eksempel mye nyttig gehørtrening. For å komme inn på studiet jeg ville på NTNU, måtte jeg gjennom prøvespilling. Jeg fikk hjelp til forberedelser på folkehøgskolen, sier han.
I tillegg til musikken var det mye sosialt på folkehøgskolen. Skoleåret startet med mange bli kjent aktiviteter, som gjorde at man ble kjent på tvers av de ulike linjene. Rino stortrivdes i miljøet.
– Jeg fikk mange gode venner som jeg fortsatt har kontakt med. Selv om det ble mye musikk, var det også tid til andre ting på kveldene, smiler han.
Personlig utvikling
Fokuset på musikk gjorde også at Rino utviklet seg mye som musiker. Både alene, og i samspill med andre.
– Folkehøgskoleåret ble avgjørende for at jeg kom inn på jazzlinja på NTNU. Jeg hadde nok ikke klart det rett fra videregående, sier han.
Opptakskravene til universitetet var krevende. Rino måtte gjennom tre runder med prøvespilling. Av over 100 som ble tatt inn til prøver, var det bare studieplasser til tolv. Av de heldige utvalgte var tre tidligere elever fra Sund folkehøgskole.
Få innvandrere
Generelt er det få elever med innvandrerbakgrunn på norske folkehøgskoler. Rino tror det handler om mangel på kunnskap. Trolig har det også noe å si hvor i landet du bor.
– Foreldrene mine kom til Norge fra Sri Lanka i 1992. De hadde aldri hørt om folkehøgskole før jeg nevnte det. Likevel var det ikke noe problem for meg å velge Sund. Mange i klassen min søkte folkehøgskoler, og det ble naturlig for meg å gjøre det samme, forteller han.
Foreldrene var støttende til valget. Han har hele tiden fått lov til å satse på musikken.
– Jeg hadde nok heller ikke valgt folkehøgskole, hvis det ikke var for at jeg hadde så mange venner som gjorde nettopp det.
Selv er han ikke i tvil om at han anbefaler andre å gjøre det samme.
– Det finnes veldig mange forskjellige fag på folkehøgskolene. Jeg anbefaler å finne en linje med noe du interesserer deg for. Da vil du få mest ut av året, og du vil oppleve det som nyttig.
Stor bredde i fag og linjer
Med stor bredde i fag og linjer, tilbyr folkehøgskolene et intenst år med tid for læring, tid for refleksjon, tid for veiledning, tid for opplevelser og tid for personlig og sosial vekst.
- Alle er internatskoler, finnes over hele Norge, og en felles nordisk skole ligger i Sverige.
- Ca. 7900 elever i år på de 80 norske folkehøgskolene.
- Over 700 ulike fag. De fleste har ulike tilbud, enkelte har spesialisert seg i én fagretning.
- 12 prosent av norsk ungdom går et år på folkehøgskole.
- Gjennomsnittsalder 19 år. De fleste har 18 års grense, tre skoler har 16-årsgrense, noen andre tar inn noen elever ned til 16 år. Ta kontakt med Folkehøgskolekontoret for oversikt.
- Folkehøgskole gir 2 tilleggspoeng i ordinær kvote til høyere utdanning.
- Undervisningen er gratis, elevene betaler for mat, bolig, skolemateriell og reiser.
- Pris mellom 85 000 og 155 000 avhengig av linjevalg og turer
- Elevene får støtte fra Lånekassen
- Folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Skolene starter opptaket 1. februar og fyller opp så lenge det er plasser igjen.
Ønsker du mer informasjon om folkehøgskolene?
Tlf 22 47 43 00
E-post: post@folkehogskole.no
Nett: www.folkehogskole.no