I dag er det et stort underskudd på alle typer mekanikere i hele Nord-Europa. Dette gjelder både bil- landbruks- og industrimekanikere.
Tekst Ann-Magrit Berge
Felleskjøpet er et samvirke eid av 44.000 bønder. Felleskjøpet Agri har en omsetning på 16 milliarder kroner og 3.600 ansatte. Felleskjøpet er viktigste leverandør av teknologi og driftsmidler til norsk landbruk og har 110 butikker rettet mot bønder og forbrukere i Norge.
– Felleskjøpet tilbyr læreplasser som landbruksmekaniker, innen reservedelsfaget, industriell næringsmiddelproduksjon og i butikk, men de fleste læreplassene er innen landbruksmekanikerfaget, sier Roar Kongsten som er ettermarkedssjef maskin i Felleskjøpet.
35-40 lærlinger
– Rekrutteringen foregår i all hovedsak gjennom Opplæringskontoret. Vi har kontakt med skolene gjennom både salgssjefer og verkstedslederne våre i det ganske land. De inviterer klasser til en gjennomgang på våre avdelinger og verksteder. Vi blir også invitert ut til skoler for å presentere Felleskjøpet og våre muligheter. På de 40 verkstedene vi har knyttet til maskin, har vi til enhver tid 35-40 lærlinger. Det vil si at vi tar inn halvparten hvert år, og det antallet har vært konstant de siste ti årene.
Rivende utvikling
– Jeg tror mange ungdommer vil inn i Felleskjøpet som er en kjent merkevare, og som har en maskinpark som virker fristende på de unge. Den største utfordringen vår nå er å fortelle om den rivende utviklingen som har funnet sted innenfor maskinsektoren. Med stadig mer avanserte maskiner er det nesten mer teknikere enn mekanikere vi nå trenger. I år har vi et prosjekt gående hvor fokuset er å være mer fremtidsrettet enn tidligere.
Spennende og fremtidsrettet
– Felleskjøpet skal gi lærlingene et godt innblikk i hva yrket egentlig går ut på. De jobber sammen med faglærte mekanikere på ulike jobber slik at de ser bredden. Derfor er det viktig å se på hvor mange lærlinger et verksted kan ha. På et verksted med 3-6 mekanikere er det ikke ønskelig med mer enn én lærling, i større verksteder kan man ha to. Det er vår oppgave å gjøre læretiden spennende og fremtidsrettet. Lærlinger skal ikke settes inn i den daglige produksjonen som en vanlig arbeider. Vår viktigste oppgave er å lære opp vedkommende slik at han eller hun er i stand til å ta fagbrevet sitt.
– 80 prosent av de landbruksmekanikerne som ansettes i Felleskjøpet har vært lærlinger hos oss, så det er ingen tvil om at lærlinger er veldig viktige for oss. For lærlingene selv betyr det at de sikrer seg en fast og sikker jobb etter at læretiden er slutt, sier ettermarkedssjef maskin Roar Kongsten.
Et bein innenfor
– Jeg har alltid hatt stor interesse for landbruk og maskiner, sier Halvor Lyngstad Grinden som har vært landbruksmekanikerlærling på Felleskjøpet på Kløfta i halvannet år.
– På ungdomsskolen hadde vi Pryo-uke i 9. og 10. klasse med utplassering i en bedrift, og allerede da var jeg på Felleskjøpet. På videregående var jeg utplassert to dager i uka her. Så å komme til Felleskjøpet på Kløfta som landbruksmekanikerlærling var førstevalget mitt. Jeg hadde jo allerede fått et bein innenfor og visste litt om hva jeg gikk til. Jeg synes opplæringen fungerer bra med varierende hverdager, der jeg får lov til å være med på å bestemme litt selv. Er det noe jeg med tanke på fagbrevet føler at jeg trenger å lære mer om, kommer jeg med innspill og det ordner seg.
Fremtid i Felleskjøpet
– Jeg trives veldig godt og har inntrykk av at andre lærlinger som jeg har møtt på kurs også trives godt i Felleskjøpet. At jeg som lærling i halvannet år allerede har vært på fire kurs, synes jeg er veldig bra. Det virker som Felleskjøpet satser på oss lærlinger for vi blir godt ivaretatt og det setter jeg pris på.
Jeg skal ta fagbrev til høsten, etterpå skal jeg i militæret, og har håp om å få fortsette her etter det. Drømmen er å kjøre servicebil ut til kundene i distriktet og hjelpe dem. Jeg har allerede vært med på det og synes det er veldig trivelig og interessant. Jeg kan absolutt tenke meg en fremtid i Felleskjøpet, sier lærling Halvor Lyngstad Grinden.