Anleggsgartner – Den mest allsidige jobben du kan ha

Foto: Johan Peter Kraugerud

Varierte utfordringer, konstant utvikling, mestringsfølelse … i anleggsgartnerbransjen er det lett å vokse og mange veier videre.

UTDANNING

Tekst Gunn Iren Kleppe

Jostein Bjørnstad er Prosjektleder Anleggsgartner hos Aakerholt, Steen & Lund på Geilo. Han begynte som lærling i Steen-Lund gruppen i 2007 og har jobbet seg opp gjennom gradene. Før det gikk han på gartnerskole i Stokke hvor han tok naturbruk og anleggsgartnerfagslinje. Han har nå vært i firmaet i ni år.

– Det som tiltrakk meg var å jobbe med det som var synlig når det er ferdig, forteller han.

Det han liker best ved jobben er selve håndverket, spesielt å jobbe med naturstein. Han liker også å være hjemme hos kunder og rundt på offentlige anlegg. Han trives spesielt godt med de varierte utfordringene jobben gir.

– Jeg har jobbet hos Steen-Lund siden 2007. Det som gjør at jeg er her, er at det alltid er utvikling. Jeg har aldri opplevd at noen har sagt at noe er umulig. Du er sammen med mennesker som tenker løsning. Det er alltid noen å spørre. Det er en trygg og sikker arbeidsplass og mye fagkunnskap samlet på en plass. Han synes det er viktig at man ikke stagnerer og har konstant utvikling.

– Det er mitt mål. Det har jeg følt at jeg har fått hele veien.

FIKK RASKT ANSVAR
Allerede første året i læretiden fikk han egne anlegg, små jobber med veiledning.

– Jeg fikk fort ansvar fordi jeg viste interesse.  Når jeg var ferdig som lærling begynte jeg som anleggsleder. Lønn i læretiden var avgjørende.

– Når jeg var 20 hadde jeg nedbetalt bil, jeg var ferdig med alt. Det å ha betalt utdanning er kjempe. Bjørnstad har også vært med på Yrkes-VM, på Yrkeslandslaget i 2009. Først vant han Nordisk mesterskap sammen med teamkamerat Håvard Borgevad. Deretter havnet de på 11. plass i Canada.

– Det var med på å bidra til at jeg ble sett, forteller han. Jobben på Geilo var den største han noen sinne hadde hatt, og her blir han værende. Selskapet har startet egen avdeling her og han har fått eget personale. Om sommeren er de 15 mann. Han regner på jobbene selv og er med på prosessen fra start til slutt.

GIR GEILO SENTRUM «FACELIFT»
Bjørnstads team har nå holdt på i Geilo sentrum i flere år. Først ble torget bygget, og i fjor var de ferdige med å fornye jernbanestasjonsområdet.

– Før jeg kom så var det ganske rolig. Nå har vi snudd om på hele sentrum. Det er veldig gøy å ha vært med på. Bjørnstad synes rekruttering er utfordrende. Det er rett og slett ikke nok arbeidskraft.

– Vi vil alltid trenge folk. Behovet vil bare vokse. Fagkunnskap og gode håndverkere
begynner å bli mangelvare. Det får vi aldri nok av. Er du glad i å være ute og ikke er redd for å ta i et tak, er det kanskje noe for deg?

– Mitt råd er å prøve. Den mestringsfølelsen du har når du er ferdig med et anlegg er stor, sier han.

– Det er den mest allsidige jobben du kan ha. Jeg tror ikke du kan finne en mer variert jobb enn det en anleggsgartner gjør. Firmaet hjelper ham nå å ta Mesterbrev i arbeidstiden, men han håper han at han aldri mister kontakten med faget. En dag håper han å ha barn han kan fortelle at ”se her, dette har jeg bygget”.

– Jeg er veldig fornøyd med yrket jeg har valgt. Hvis du har ambisjoner, er det en bransje det er lett å vokse i. Jeg oppfordrer flest mulig til å søke.

LÆRLINGENE FÅR BLI MED PÅ ALT
Steen-Lund konsernet dekker i dag hele Østlandet og har nesten 50 fagarbeidere. Firmaet
har nært samarbeid med SOA (Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget), som har tett  oppfølging med lærlingene. Selskapet har egen HR-leder med ansvar for lærlinger, og lærlingene får også tett oppfølging internt. Konsernet driver alle typer anlegg, små og store. Lærlingene får tilgang til hele spekteret. De får prøve seg på nyanlegg, vedlikehold, alle feltene i anleggsgartnerfaget. Steen-Lunds lærlinger får være med og bygge de største og mest prestisjefylte anleggene i Oslo og i Drammensområdet, store parker, skateparker, idrettsanlegg, lekeplasser, brygger, gågater med mer.

Steen-Lund er også opptatt av opplæring, og lærlinger kan vente seg mye kursing om vinteren når det er mindre å gjøre. Selskapet har også støtteordning for ansatte som vil gå videre med Mesterbrev eller høyskole.

– Vi er gjerne med på videreutdanning, sier administrerende direktør Pål Lund som ønsker mer trykk på å utdanne flere fagarbeidere.

– Det er ikke en showstopper for utdanning å ta fagbrev. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan ta videreutdanning. I Lund-gruppen jobber for eksempel mange landskapsingeniører. Det er en av flere mulige videre utdanningsmuligheter. Han synes det er synd å gå videre med akademisk utdanning om man er skolelei. Tar du fagbrev, kan du ta høyere utdanning senere når du er mer motivert. Velger ungdom yrkesutdanning, har de fagbrev på tre-fire år. Deretter er det mange veier videre.

SKRIKENDE BEHOV FOR FAGFOLK
– Vi får ikke tak i nok folk. Vi kan ansette 10 lærlinger i år, vi. Vi trenger motiverte lærlinger som kan stå det løpet i to år. Hvis de gjør det bra, så er det muligheter, konstaterer Lund. Det er muligheter for flere typer fagarbeidere, enten med fokus på det grønne, det grå eller som maskinfører. Lærlinger kan spisse seg mot en av retningene, noe de kanskje ikke vet sikkert før de har jobbet et års tid.

– I bygg og anlegg er det et skrikende behov for fagfolk. Lønnen er bra, betingelsene er lagt til rette. Innen infrastruktur så er det mye som skjer. Vi ansetter mange nye hele tiden, alle nye fagarbeidere. Fagarbeidere er sikret jobb etter endt skole og læretid. Lund er redd foreldre tror de har lagt et godt grunnlag ved å påvirke barna til å ta akademisk utdanning.

– Det mener jeg er feil. Da er det bedre å starte med håndverk og bygge på det, hevder han. Innen Bygg og anlegg er det svært mange fag, men Lund mistenker at skoler og rådgivere ikke kjenner godt nok til bransjen.

– Karrieremulighetene etter fagbrev er mange. Det er vi ikke flinke nok i bransjen å få frem, avslutter Lund.