Stortrives som lærling hos Betonmast

Hos Betonmast trives lærlingene og har store muligheter for jobb etter læretiden. De har også mange muligheter til videre utdanning senere.

YRKESUTDANNING

Tekst Gunn Iren Kleppe

– Vi har en godt innarbeidet lærlingeordning, forteller Morten Nordengen, produksjons-
planlegger i Betonmast Selvaagbygg AS. Ifølge Nordengen har flertallet ansatte vært der i mange år og begynt som lærling. Selv var han lærling i 79. Veldig mange er skolelei etter ti år på skolen. Når elever da må ta to år til med teori, mister mange motivasjonen. Derfor mener han det er viktig å få elever ut i bedrift tidligst mulig.

– Det viser seg at det er masse jobber i bransjen, det er mye å gjøre for de som er
motiverte.

– Vi ser jo dessverre at en del bedrifter går bort fra egne ansatte. Da blir det vanskelig å få utdannet skikkelige fagarbeidere i Norge, påpeker han.

– Det er viktig at vi får i gang rekruttering til fagene. Det er så mye å gjøre.

TAR LÆRLINGER PÅ ALVOR
– Man hører ofte at store bedrifter ikke er attraktive. Det er ikke noe mer usant enn det. Det er bedrifter som tar lærlingeordningen alvorlig. Lærlingene blir virkelig fulgt opp i de store selskapene. Det gjør at lærlingene – hvis de vil – får en skikkelig reise gjennom læretiden og store muligheter for å få jobb når de er ferdige.

Betonmast har som mål å ha 10 % lærlinger i bedriften (av antall fagarbeidere) og tar inn lærlinger i betong- og tømrerfag. Nordengen lover lærlinger som kommer til Betonmast en skikkelig gjennomføring. De får en opplæringsplan som er laget i samarbeid med Opplæringskontoret. Instruktør og veileder følger opp hele tiden og de får lønn til regulerte satser.

– Vi tar lærlinger på alvor, slår han fast.

SLIPPER STUDIEGJELD
– Det å få lønn under udanning er viktig, pluss det gjør forskjell at man ikke starter med studiegjeld og faktisk har inntekt.

– Vi krever at vi får elever som stiller på jobb om morgenen og er klare. Man må forvente seg en tøff arbeidsdag, mye frisk luft, gode penger og gode fremtidsutsikter enten man velger håndverk eller å gå videre som leder. Det er et så godt grunnlag som du kan få.

– Og du får en veldig sosialt hyggelig arbeidsplass, tilføyer han.

– Det er ikke noe som gleder meg mer enn når vi får inn lærlinger og ti år senere er de baser, har hus, bil, familie, tjener gode penger og er gode samfunnsytere. Det er så hyggelig.

MANGE FREMTIDSMULIGHETER
I dag finnes det mange veier mot videre utdanning.

– Du har store fremtidsmuligheter. Får du fagbrev, kan du for eksempel gå videre som ingeniør, arkitekt eller [i andre] tekniske yrker.

– Alle arbeidsgivere som har mulighet å velge, foretrekker folk med faglig bakgrunn – det er en så stor fordel. Det er lettere å komme inn på fagskole. Jeg får ikke sagt nok om fagbrev hvor viktig det er, avslutter Nordengen.

GODT TATT IMOT
Mamme M. Hassen er ferdig lærling i Betonmast og har nettopp avlagt svenneprøven. Han er tømrer. Han er opprinnelig fra Etiopia, men har vært i Norge i snart 15 år og snakker flytende østlandsk. Hassen var over 20 da han startet og såkalt voksenlærling. Det hele begynte med utplassering hos Betonmast på Økern.

– Jeg likte opplegget deres allerede da. Jeg ble tatt veldig godt imot. Jeg trivdes veldig godt i firmaet, noe som gjorde at jeg søkte meg dit som lærling, forteller han. Han jobbet for det meste med prosjekter i Oslo og opplevde at basene ga ham selvstendige oppgaver.

– Nøkkelen er trivsel, at jeg gleder meg til å komme på jobb.

– Jeg liker å bygge ting. Det er det som motiverte meg til å begynne.

VIKTIG Å STILLE
– Det er veldig viktig å møte opp til riktig tid og vise at man har lyst å få seg jobb etterpå.  Det kan være litt tøft i begynnelsen, men man blir selvfølgelig vant til det etter hvert.

– Hvis man virkelig har lyst å bli tømrer eller lignende i bransjen, er det viktig å få tillit fra
basene, fra lederne sine. Det er viktig å spørre hvis det er noe du lurer på. Du trenger ikke
kunne alt, men bør vise interesse. Hassen mener det hele starter på skolen med å vise interesse, at man er seriøs i produksjonstimene og har god kommunikasjon med lærerne. Da er det lettere å få utplassering. Planen nå er å jobbe, tjene penger og kjøpe leilighet.

– Jeg tenker fremover å studere videre. Mulighetene er mange, for eksempel ingeniør. Det er mange muligheter å kunne utvikle seg fra det jeg har nå. Jeg vil jobbe i to-tre år og se hvordan det blir etter hvert.

STORKOSER SEG
– Jeg var litt smålei skole, forteller Birger B. Madsen fra Nittedal i Akershus. Han er betonglærling i Betonmast. Madsen gikk rett fra videregående til Betonmast. Etter et år på videregående, ble det utplassering. Der fikk han tilbud om læreplass. Han er nå ferdig med to av til sammen tre år i lære.

– Jeg gikk ut i lære et år tidligere. Jeg har ikke angret et sekund, forteller han.

– Det er kjempebra, jeg har storkost meg gjennom hele læreperioden. Hver 3. måned er det oppfølging fra Opplæringskontoret, som følger fremgangen. Hver 6. måned er det samtale med representant fra arbeidsgiver. I tillegg har han faddere på arbeidsplassen. Madsen jobber med forskjellige konstruksjoner av betong og monterer, støper, lager garasjer og fundamenter og blokker.

LÆRER MYE
– Jeg liker samarbeidet mellom gutta ute på byggeplassen. Det er en veldig morsom gjeng og vi har det moro hele tida.

– Det er ikke noe problem å stå opp tidlig. Jeg har vokst opp på gård og er opplært i å alltid være i tide. Det var litt uvant å stå opp 5 om morgenen og være i seng klokka 10, men du blir vant til det.

– I framtida vil jeg nok forsette med betongarbeid pluss litt etterlære. Jeg vil prøve meg som bas. Jeg vil helst jobbe ute, jeg har ikke tålmodighet til å sitte ved en pult hele tiden.

– Jeg synes jeg lærer mye i alle retninger, egentlig. Om forskjellige folk pluss – ikke bare mitt yrke – men mye om hva annet som skal til, hvordan egentlig alt foregår på byggeplassen.

– Det er mye goder og mye ekstra fritid. Jeg kan gjerne fylle på med mer utdanning siden. Jeg får jo betalt og eventuelt spart opp penger nå som jeg er ung. Det er jo et veldig deilig løp sånn sett, avslutter han.