Læretiden kan være veldig forskjellig

-Det finnes forskjellige løsninger og modeller for å gjennomføre et skole- og lærlingeløp. Det er gitt rom for store variasjoner, så det er viktig å sette seg inn i hvilke muligheter man har som potensiell lærling. Felles er likevel at elevene får opplæring i bedrift og på skole samtidig.

Foto: iStockphoto
Tekst Jørn Wad

Det er seniorrådgiver Monika Thollefsen i undervisningsdirektoratet som forteller dette til Utdannelser og Karriere. Vi har bedt direktoratet beskrive den såkalte «vekslingsmodellen».

Vekslingsmodellen

– Kan du gi en kort beskrivelse av «vekslingsmodellen» og hvilke variasjoner den gir rom for?
– Dette er ulike modeller som har til felles at læretiden starter tidligere i skoleløpet. Elevene får opplæring i skole og bedrift samtidig. Det vanlige i hovedmodellen er at elevene får læreplass fra det tredje året. Det er rom for store variasjoner innenfor vekslingsmodellene. Elevene kan starte allerede fra det første året i opplæringen, eller fra det andre. Variasjonene er også at elevene kan ta opplæringen i bolker både på skolen og i bedriften, og at det kan veksles mellom antall dager i uka. Dette krever et godt og forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift.
– Finnes det tall på hvor mange / hvilken prosentandel som bruker denne modellen i dag?
– Vi har ingen oversikt over hvor mange elever som har dette tilbudet. Det er frivillig for fylkene å tilby vekslingsmodeller.
Flere fylkeskommuner har tilbud ved noen utvalgte skoler i noen utvalgte fag.

Erfaringer

– Har man høstet erfaringer som peker i retning av styrking eller endring av denne modellen?
– Vurderingene er at elevenes motivasjon og læringsutbytte er god når de kan starte i bedrift tidligere og variere mellom skole og bedrift. Opplæringstiden blir mer sammenhengende. Men vi ser også noen utfordringer og ekstrakostnader. Elevene går tidligere ut i arbeidslivet, og mister den daglige kontakten med medelever. Samtidig opplever noen at de ikke blir fullverdige medlemmer av arbeidsfellesskapet fordi de ikke er i full tid i virksomheten. Hvis eleven ønsker omvalg til et annet utdanningsprogram må det gjøres individuelle tilpasninger.

Flere fag

– Er det konkrete fag som enten er godt egnet for denne modellen, eller som peker seg spesielt ut i forhold til å velge den?
– Det er ikke noen fag som peker seg ut som bedre egnet enn andre. Vekslingsmodeller har vært prøvd ut i størst omfang i tømrerfaget, helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Men også i disse fagene er det ulike syn på modellene. Tømrerfaget er kanskje det faget der det er størst ønske om vekslingsmodeller, men slik det er i dag, så er det ingen fag som etterspør vekslingsmodell som en nasjonal modell. Derfor er det opp til fylkeskommunene og skolene hva de ønsker å tilby, sier Monika Thollefsen, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet.

Nye utdanningsprogram

Direktoratet minner dessuten om at det nå kommer flere yrkesfag enn tidligere, nemlig fire nye utdanningsprogram og nye lærefag til høsten som eleven skal søke på nå, og disse har nye læreplaner. Nedenfor har vi en link til NHO`s liste med ti gode grunner til å velge yrkesfag:

https://www.nho.no/tema/kompetanse-og-utdanning/artikler/10-grunner-til-a-velge-yrkesfag/

 

Monika Thollefsen, senior- rådgiver i Utdanningsdirektoratet. Foto-Utdanningsdirektoratet.
No Comments Yet

Comments are closed