– Jeg tror litt for mange hopper på studier uten å helt vite hvorfor, eller hva de egentlig vil. Her kan et år på folkehøgskole spille en viktig rolle, sier Åge Skinstad, direktør i Swix.
– Litt for mange ungdommer starter på studier etter videregående, uten å vite hva de egentlig går til eller hvorfor de har valgt akkurat dette, sier Åge Skinstad, tidligere regiondirektør i NHO Innlandet og sportssjef i Norges Skiforbund.
– Hvis man ikke er sikker på eget utdanningsvalg, tror jeg et år på folkehøgskole er lurt. Her vil man oppdage tydeligere hvem man er, og ikke minst hva man selv vil videre, sier han.
I tillegg til faglig fordypning i et interesseområde man selv har valgt, får man med vennskap og samarbeidskompetanse «på kjøpet».
Ikke stress. Bruk tid på å tenke!
– Jeg tror de færreste går ut av videregående og vet akkurat hva de vil bli. Det er ikke sikkert de ønsker å fortsette i den retningen de først hadde tenkt, og veldig få har oversikt over hvilke utdanninger det er behov for fremover. Det er vanskelig å ta et valg, sier Skinstad.
– Noe av det viktigste, tror jeg, er å ikke ha det så travelt. Selv brukte jeg fem år på å fullføre en bachelorgrad, fordi jeg drev aktivt med idrett ved siden av. De to ekstra årene har aldri betydd noe negativt, snarere tvert imot, fortsetter han.
– Man har bedre tid enn man tror! Det viktigste for ungdommene er å finne ut hva de selv vil, ikke hva andre ønsker at de skal gjøre. Dette blir gjerne tydeligere etter et år på folkehøgskole. Man blir tryggere på seg selv, og dermed også sikrere på det valget man skal ta, sier han.
Negativt resultatjag
Skinstad er ikke redd for fokus på prestasjon i skolen, men mener dagens resultatjag er skremmende.
– Elevene tenker altfor mye på sluttresultatet, og glemmer å fokusere på selve prestasjonen de står midt oppe i. Resultat skal komme som en følge av den innsatsen du legger ned, ikke være fokuset underveis, sier han.
Han mener samme tankegang hadde vært oppskriften på fiasko i idretten – uansett gren.
– Mange går gjennom skolehverdagen og er redde for å ikke få det resultatet de ønsker. Det er klart at man blir sliten av en slik tankegang! Klarer man å vri fokuset til selve prestasjonen, det man selv kan gjøre noe med, er det bedre. Bekymringer for hva «alle andre tenker» er det som gjør deg sliten, sier Skinstad.
Viktig å kunne samarbeide
– Noe av det fine med folkehøgskolen er at man møter ungdommer fra hele landet, med ulik bakgrunn. Det gjør at man også har ulike synspunkt på ting, sier Skinstad.
Ved å bo tett sammen et helt år må man lære seg å samarbeide. Også med de som er veldig ulik seg selv.
– Ulikhet er det som skaper fremgang! Jeg kjenner ingen som har blitt dårligere av å samarbeide, men bare de beste klarer samarbeide med noen de er uenige med. Det er en veldig god egenskap. Jeg tenker på folkehøgskolen som en god investering for framtida. Man lærer seg å samarbeide, akseptere ulikheter og bli tryggere på seg selv. Det har man bruk for uansett hva man skal jobbe med, avslutter Åge Skinstad.