Flere skal føle mestring i skolehverdagen

Kunnskapsminister Trine Skei Grande har varslet at hun vil gjøre endringer i videregående opplæring.

Foto: Mona Lindseth
Tekst Jørn Wad

Vi legger opp til betydelige endringer i strukturen i skoleverket. Det skal bli større valgmuligheter, og mye enklere å forfølge sine drømmer og interesser. Dette gjør vi ikke bare for elevenes skyld, men også fordi det grønne skiftet trenger mer fleksibel tenking.

Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande er tydelig i sin prat med «Undervisning og karriere» når vi ber henne si litt om hvordan fremtidens skole vil bli for den enkelte:

Fleksibel

-Jeg er ganske sikker på at mange yrker kommer til å endre seg i de kommende årene. Noen vil forsvinne, og andre komme til. Dermed trenger vi å «rigge» ungdommene slik at de kan endre seg sammen med den endrede arbeidshverdagen.

-Betyr det at det neppe blir sterkere fokus på yrkesfag, realfag og høyere utdanning framover?

-Jeg synes overhode ikke at man kan trekke den slutningen. Tvert om tror jeg en større opplevelse av mestring i skolehverdagen vil føre til at flere søker yrkesutdanning, flere sikter mot en høyere utdanning, og kanskje også flere realiserer sine drømmer om å studere realfag. Per i dag ser vi en manko på disse områdene, og skal vi få til en endring, trenger vi å se på selve strukturen i videregående opplæring.

-Ja, for skoleverket har kanskje ikke akkurat vært det mest fleksible sted å være?

-Vi mener at reform 94, der man innførte mye teori og gjorde valgene «trangere», har vært en feil
linje. Riktig nok skal «alle» inn i den videregående skolen, men det vi får i andre enden, er frafall, rett og slett. Og det er en urovekkende mengde ungdom som dropper ut av den videregående skolen. Skal vi få gjort noe med det, må vi sørge for at flere trives, rett og slett. Skal vi få til det, må flere oppleve mestring i hverdagen sin, og det igjen får vi ikke til uten at vi ser på strukturen i skoleverket. Det må bli enklere å forfølge sine drømmer, ganske enkelt. Større frihet er et viktig virkemiddel i så måte.

Frihet

-Dette høres ut som gode Venstre-saker?

-Ja, vi mener jo at Venstre har en god skolepolitikk, og jeg kjenner meg sikker på at det vil bli et stort flertall for det vi nå foreslår. Ganske enkelt fordi mange vil innse at den reformen som vi nå har levd under en stund, ikke fungerer bra. Spesielt er dette med frafall svært bekymringsverdig.

-Det betyr at fremtidens undervisning vil være friere?

-I alle fall vil skolehverdagen være det. Vi trenger å forberede ungdommene på det faktum at det yrket de velger, neppe kommer til å se slik ut når de har jobbet innenfor det en 20 års tid, som da de startet. Da trenger vi å berede grunnen for endringsvillighet, og at ungdom opplever trivsel rundt dette.

-Men kan det ikke lett bli en konflikt mellom det ungdommene ønsker seg – og de behov samfunnet har for arbeidskraft?
-Nei, det tror jeg ikke. For ungdom gjør generelt smarte valg, og dersom vi øker trivselsfaktoren, og lar dem utvikle seg i retning av sine interesser og å lærer dem å være åpne for endringer, er jeg sikker på at samfunnets behov og den enkeltes ønsker om fremtidig yrke kan kombineres. Vi skal utdanne ungdommene til et yrkesliv de skal være med på å påvirke og forandre.

Utvikling

-Vil det bli større utfordringer mellom skoleverk og samfunn i fremtiden?
-Ikke dersom vi følger opp at flere skal oppleve mestring i skolehverdagen sin. Det vil gi klokere valg, og som sagt – valg som stemmer bedre med samfunnets behov. Vi vil også få ned frafallet, noe som er en stor gevinst i seg sjøl. Vi kommer til å foreslå å gjøre strukturelle endringer som gjør at folk får det bedre: Både elevene, de som jobber i skoleverket og når ungdommene seinere kommer ut i bedriftene, smiler Skei Grande.