Fagskole er en høyere yrkesutdanning og et mer yrkesrettet alternativ til høyskole. Når det gjelder elektro, har Fagskolen i Vestfold bredest fagdekning.
UTDANNING // KARRIERE OG YRKESVALG
Tekst Gunn Iren Kleppe
Fagskolen i Vestfold tilbyr bred utdanning innen elektro. De tilbyr også helsefag og har planer om å tilby maritime fag i samarbeid med Høyskolen i Sørøst-Norge (HSN).
Skolen tilbyr alt fra halvårig spesialisering til toårig utdannelse. Flere spesialiseringer er underlagt godkjennelsesmyndigheter som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Innen elektrofag tilbys Automatisering, Elektronikk og Elkraft. Alle tas over to år eller fire på deltid. Skolen har også lansert nettstudiet Elektrotekniker for elektromontører som går over et år på deltid.
Innen valgemner og kurs tilbys EKOM-utdanning, Bygningsautomasjon pluss Matematikk og elektroteknikk. For EKOM kreves toårig fagskoleutdanning med fordypning i elektrofag. Bygningsautomasjon tilbys som nettbasert kurs eller valgfag for andreårs studenter i elektrofag. Matematikk og elektroteknikk tilbys for å friske opp kunnskapen før fagskolen.
Innen helsefag tilbys Helse, aldring og aktiv omsorg pluss Psykisk helsearbeid og rusarbeid. Begge kan tas over et år eller to på deltid. Skolen jobber også med å opprette utdanning i velferdsteknologi pluss språk og kultur for barnehager.
Etterspurt kompetanse
Fagskole gir etterspurt kompetanse. Større forståelse for fagområdet gir grunnlag for andre arbeidsoppgaver, større ansvar og høyere lønn. Innen elektro gir det også grunnlag for å starte eget firma.
– Samfunnet blir mer og mer komplisert, påpeker rektor Ola Småkasin, dermed er det naturlig at noen føler behov for å styrke sin kompetanse.
– Vi må dokumentere arbeidslivets behov overfor NOKUT [Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga] at det faktisk er et reelt behov – og det er det. [Elevene] får jobber innenfor de fagområdene som vi utdanner i.
Departementet ser nå på hvordan man kan legge bedre til rette for overgang til høyere utdanning og at det skal være likt i hele landet. Småkasin sitter i styringsgruppen for dette arbeidet.
– Noen høyskoler har sett at det er fornuftig og har lagt til rette, andre har ikke gjort det, sier han.
Mer nettbasert
Skolen forbereder mer nettbasert utdanning. I første rekke vurderes elektrofag og velferdsteknologi men andre områder kan bli aktuelle etter hvert.
– Teknologien blir bedre og bedre på området og tiden er godt moden for det, mener Småkasin.
Skolen opplever vekst i de halvårige utdanningene. De ser også for seg et økende behov for fagarbeidere i forbindelse med det grønne skiftet og fokuserer på å gi studentene innsikt i hvordan det påvirker arbeidsmarkedet.
Før august flytter skolen i et nytt bygg på høyskoleområdet hvor det blir mer samarbeid rundt bruk av laboratorier, utstyr, simulator og høyskolens bibliotek.
– Jeg ser for meg at vi kan få et enda bedre samarbeid med høyskolen, avslutter han.